Ruth (66)

Allerede da Ruth (66) trådde sine barnesko i en liten toroms på Torshov i Oslo på begynnelsen av 40-tallet, var hun interessert i interiør. Faktisk så interessert at hun stavret seg de få meterne som skilte henne fra det lave salongbordet i teak, tok et godt tak i krystallvasen som hennes foreldre hadde fått i bryllupsgave av tante Gunda på Andøya, og dro den med seg ned på gulvet. Om det skyldtes morens skingrende hyl få sekunder senere, det faktum at hennes far, til høylydt banning, tråkket på små glasskår i flere måneder etterpå, eller rett og slett at hun raskt ble stø på foten, er uvisst. Men faktum er at Ruth (66) aldri har knust en ting siden.

Interiør og ting har alltid siden preget Ruth (66). Som lampen som hang på veggen over sengen hos besteforeldrene i trehuset på Rodeløkka da hun var ti år. Lampen forestilte en sommerfugl, vingene var kremfarget med småroser og kroppen var av burgunder fløyel. Om natten drømte Ruth (66) at hun var sommerfuglen, og fløy ut av vinduet i Fjellgata og svevde over byen, ut oslofjorden, og av og til helt til Færder fyr.

Kanskje var dette en av årsakene til Ruths eventyrlyst da hun ble eldre. En eventyrlyst som førte henne både til en servitrisejobb på Joe’s Diner i Amarillo, Texas, til en flyvertinnejobb i Alitalia, og til en interiørbutikk i San Remo, der hun fikk sitt høydepunkt i ’73, da hun solgte tre Tam-Tam stoler og et bord til Fyrst Rainier av Monaco (se bildet). Men under en snarvisitt hjemme på Torshov i ’75 traff hun sin utkårede, bokbinderen Alf, og plutselig fikk hun andre og viktigere ting å tenke på. I mange år var det barn og hjem som stod i høysete for Ruth (66).

Men nå er hun tilbake!
I sin butikk i Torshovgata 3 deler hun av sin pasjon for store og små ting. Her blandes retro og kitsch, plast og teak, nytt og gammelt.
Med èn fellesnevner - ting som gjør en glad.